8 grunner til at du bør dra til TinTing og Senegal

#sponst

I forkant av reisen til Senegal hadde jeg høye forventninger til at turen skulle bli noe utenom det vanlige. Kanskje handler det om at jeg alltid har sett på Afrika som noe eksotisk og ekstraordinært. På den annen side prøvde jeg å holde litt tilbake, ikke forvente for mye. For nesten hver gang jeg ser frem til noe med begeistring, ender jeg med å bli skuffet. Men denne gangen vil jeg si at opplevelsene jeg tar med meg fra Senegal, overgår de forventningene jeg hadde før turen. Hvorfor skal jeg forklare i dette innlegget.

1. Sosialt samvær

Det er veldig lenge siden jeg har vært sammen med så mange mennesker over så lang tid som jeg var i Senegal. Etter jeg sluttet med håndball har jeg langt på vei blitt litt vel bortskjemt med alenetid. De som kjenner meg godt vil nok si at jeg som person er blitt mer introvert. Denne turen minnet meg imidlertid på hvor kort tid det kan ta å knytte sterke og nære bånd til andre mennesker.

Så fort man fjerner TV-en og telefonen og erstatter dette med samtaler, så kommer man fort inn i kjernen  på folk. Og samtaler rundt et bord der man får høre om livserfaringer og vanskelige ting, men også erfarer latter og glede, noe som gir meg voldsomt mye energi. Når jeg nå ser tilbake er det rart å tenke på at jeg mest sannsynlig aldri ville møtt de flotte menneskene jeg nå har lært å kjenne, dersom jeg ikke hadde dratt på denne turen.

Eva og Cathrine satte opp dukketeater i den lokale barnehagen. Helt herlig å se hvor spente de små barna var!

2. Søvn

Selv om samtalene med de andre var givende, så skal jeg innrømme at livet på TinTing gjør at man tar kvelden rimelig tidlig. Kanskje er det kombinasjonen av mye sosialt samvær, varme og yoga to ganger om dagen som gjorde at jeg sov som en stein mens jeg var der nede? Før klokka var blitt 21.00 følte jeg meg i alle fall som regel klar for senga. Og når jeg er hjemme pleier jeg som regel å måtte stå opp flere ganger i løpet av natten for å tisse, mens jeg i Senegal faktisk opplevde å sove hele natten igjennom! Det må være første gang på veldig, veldig lenge. Og herregud så deilig det er å sove ni-ti timer hver natt.

3. Maten

Jeg er også nødt til å trekke frem den fantastiske maten vi fikk servert. Kjøttelskeren Vilde savnet faktisk ikke kjøtt en eneste dag, selv om proteinkildene vi fikk servert i all hovedsak var fisk, bønner og egg. Ved hvert måltid måtte jeg forsyne meg både to og tre ganger. Det er det bare å takke kokkene på gjestehuset, Nicole og Anne Marie for. De stod på fra tidlig morgen til sent på kvelden for at vi skulle få oppleve deilig afrikansk mat tre ganger om dagen. I Senegal er det nemlig bare å glemme matprat.no og kjappe oppskrifter på 1-2-3. Allerede etter frokost som ble servert klokka 09.00 var de i gang med lunsjen som skulle serveres 14.00.

Superkvinnene! Nicole til venstre, og Anne Marie til høyre.

Under dette punktet er jeg bare nødt til å nevne bønnestuingen jeg ble så glad i under oppholdet. Den ene dagen i Senegal var vi faktisk med på den lange prosessen steg for steg, og etter å ha sett hvordan de lager maten, etter å ha sett hvor mange ingredienser hver matrett består av, så forstår jeg at det føltes som en orgasme i munnen hver gang jeg spiste.

Bønnestuingen gikk ned på høykant!

Selv for Ida og Ingunn som ikke kan spise gluten, fant kokkene gode løsninger: De eksperimenterte frem hirserundstykker som minnet om smaken av grove vafler. NAM!

Flere enn meg som likte maten! Haha

4. Arbeidsplasser

Over til det kanskje viktigste punktet på denne lista. Hilde, som eier TinTing, har ved å bygge dette gjestehuset gitt arbeid til mange lokale, som enten er fast ansatt på TinTing, eller får betalt for å ta oss med på ulike utflukter. Vi har, som jeg skal fortelle mer om i neste innlegg, blant annet vært på padletur på elva mellom Gambia og Senegal, vi har vært på trommekurs og vi har hørt på et lokalt kirkekor med en musikalitet som er 500 ganger bedre enn min. Ved å dra hit bidrar man med andre ord til samfunnsutviklingen i området.

Albert er den som fisker fisken vi spiser på Tinting.
De lokale (prøvde) å lære oss å spille trommer

Tinting var en fin arbeidsplass for meg óg. Hehe

5. Yoga

Mye av grunnen til at jeg i utgangspunktet ville dra til Senegal, var muligheten til å kombinere yoga og ferie på en og samme tid. Yogaen Lisa Elstad har undervist i, er nok mindre fysisk enn jeg har vært vant til tidligere. I motsetning til hva jeg hadde trodd, ble jeg svært glad for akkurat det. Hennes fokus på god teknikk har gitt yogaen en ny dimensjon for mitt vedkommende. Og for uerfarne yogier bidrar teknikkfokuset til å danne et godt grunnlag dersom du ikke har gjort så mye yoga tidligere. I tillegg har hun også lært oss en god del om yogafilosofi, som for eksempel det å praktisere ikke-vold(ahimsa på sanskrit) både mot andre – og seg selv.

Hilde etter kveldsyoga <3

Lisa er også flink til å tilpasse yogaen til den enkelte avhengig av ulike skader eller plager du måtte ha, eller sykdommer du må ta hensyn til. Ida fikk for eksempel egne privattimer med Lisa.

Vik fikk også med oss noen morgenøkter med yoga på stranda. I soloppgangen!

6. Menneskene

Vi nordmenn har så vanvittig mye å lære av menneskene som bor her. De er svært hjelpsomme, og både Ingunn og jeg, som har jobbet som assistenter for Ida på turen, har stadig vekk opplevd å bli arbeidsledige. Dersom vi snur oss bort et halvt sekund dukker det opp mennesker som vil hjelpe, dytte rullestolen og ta over. Kanskje er denne omsorgen grunnen til at så mange av de norske kvinnene som reiser ned hit ender opp med å forelske seg i en lokal mann? Mens vi var i Senegal giftet faktisk to norske kvinner seg med lokale menn, og vi fikk muligheten til å oppleve hvordan et ordentlig afrikansk byllup arter seg. Trenger jeg si mer enn 300 – 400 gjester, trommer og dans og det faktum at bruden hadde på seg seks forskjellige kjoler i løpet av bryllupsdagen? Høy partyfaktor der, altså.

Nicole er moren til Binta som også bor på Tinting. Hun smeltet hjertet til oss alle allerede fra dag én.
<3
Binta, meg og Nicole <3

7. Strendene 

 

Jeg lar bildene tale for seg:

De lokale har startet en bar på stranda ved navn Oslo bar. Ask for a coconut, and they will go in the bush to find it 😉

8. En tur for alle 

På denne turen har jeg blitt kjent med mange forskjellige mennesker som alle har hatt ulike mål for hva turen til Senegal skulle gi dem. Noen reiste dit for å slappe av, andre for å dra på utflukter og lære historie, mens atter andre ønsket å videreutvikle sin yogapraksis. Uavhengig av dette tør jeg å påstå at alle som drar hit, finner en slags ro på TinTing. Man trenger ikke kjenne på pliktfølelse, men gjøre akkurat det man har lyst til, akkurat det man har behov for.

Før vi dro var vi dessuten usikre på om det i det hele tatt var mulig for Ida å dra til Senegal. Landet er, med sand og kronglete veier, på ingen måte tilrettelagt for en rullestolbruker. Men med en praktisk rullestol, litt stå-på-vilje av venninner og lokale folk gikk det kjempefint.

Full fart på vei over rismarken
Hippocampe-rullestolen var magisk å ha!

Til sammen vil jeg si at turen til Senegal må beskrives som en tur med mening. Du finner roen, du bidrar til lokalsamfunnet og du utvider horisonten og synet på det som skjer rundt deg. All driften på gjestehuset er dessuten økologisk, slik at man forlater Senegal med veldig god samvittighet.

Allerede nå kan du booke den neste yogaturen som går til Senegal. Sjekk ut priser og mer om Tinting her. 

I neste innlegg skal jeg skrive mer om utfluktene vi var med på, så følg med videre 😀

Sett deg gjerne opp på nyhetsbrevet mitt, slik at du kan få beskjed hver gang jeg skriver et nytt innlegg.

Du kan også følge meg på Instagram og Facebook.

Boken min kan du kjøpe her.

4 kommentarer

Kommenter under

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felter er merket med *

Abonner på nyhetsbrevet mitt

Hei :) Når jeg publiserer et nytt innlegg på bloggen kan jeg sende deg en e-post! Det er helt gratis å melde seg på, og e-posten din blir kun brukt til dette formålet.

0