Jeg kunne aldri reist jorda rundt. Tror jeg.

På mange måter har det faktisk vært ganske kvelende å komme tilbake til Norge etter å ha tilbrakt to uker på Bali.

For det første fikk jeg sjokk da jeg våknet mandag morgen og det var helt svart ute. Fra å ville stå opp tidlig for å få mest ut av dagen på Bali, var det mest fristende å bli liggende under dyna til tross for at både jobb og skole ventet.

For det andre har det vært hardt å innse hvor mye skolearbeid som faktisk venter meg den kommende måneden, ettersom jeg har susa rundt og kosa meg i to uker. Jeg har tross alt alltid vært en person som må jobbe jevnt og trutt for ikke å bli stressa. Skippertak har liksom aldri vært greia for meg. Denne gangen må det imidlertid bli min greie hvis jeg skal stå på eksamen.

For det tredje våknet jeg med mageproblemer den dagen vi skulle reise hjem igjen (les:balibelly), noe som har hengt igjen i løpet av hele uka. Jippi <3

Til tross for alt det forferdelige jeg har måttet håndtere denne uka, har jeg konkludert med at det likevel var vanvittig godt å komme hjem.

Det har for eksempel vært befriende å slippe å svette så fort jeg går ut døra. På Bali gikk jeg rundt med en følelse av å være konstant ekkel, fordi luftfuktigheten er så høy der nede. Det hjalp heller ikke å dusje, ettersom det tok to minutter før svettinga var i gang igjen. For ikke å snakke om håret mitt som ble pistrete og tuggete av saltvannet. Endelig kan jeg børste gjennom det uten å miste store mengder med hår.

I tillegg har det vært helt prima å komme hjem til brød og melkeprodukter. Etter å ha spist varm mat til hvert måltid var det så nydelig å spise brunost igjen. Og ikke minst norsk frukt <3

Syntes dere denne gryta frister til frokost? Ikke jeg heller.

Brunost <3333333

Det har også vært helt nydelig å slippe innpåslitne balinesere som skal selge deg alt fra håndklær til narkotika. Av og til synes jeg det kan være stusslig at nordmenn alltid holder avstand, at terskelen for å snakke med fremmede er så høy. Denne uka har det vært helt magisk å kunne sitte på bussen og høre på podcast uten å bli forstyrret.

Og trenger jeg i det hele tatt å snakke om norsk wifi, Farmen og The voice? Små gleder, dere. Små gleder <3

Jeg har kort sagt konkludert med at to uker var nok. Det er egentlig ganske rart, for jeg føler jeg sitter igjen med den følelsen uavhengig av hvor lenge jeg har reist. Det er akkurat som at kroppen innstiller seg på å være borte den tiden man har planlagt.

Da jeg gjorde et lite tankeeksperiment for å sjekke om jeg kunne tenke meg å dra videre til et annet land fra Bali ble jeg nesten dårlig. Ikke bare hater jeg flyplasser, lange køer og generelt mye venting, men det er så sjukt mange ting i Norge jeg ikke klarer meg uten.

Så en liten oppfordring til alle, selv i mørketide: Sett pris på Norge. Det er ganske fint, i alle fall når det er lyst ute.

Nå skal jeg lese Aftenposten – en avis i VANLIG størrelse. GOD HELG!

(Hadde på meg klær under, det ser bare ikke sånn ut).

 

Kommenter under

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felter er merket med *

Abonner på nyhetsbrevet mitt

Hei :) Når jeg publiserer et nytt innlegg på bloggen kan jeg sende deg en e-post! Det er helt gratis å melde seg på, og e-posten din blir kun brukt til dette formålet.

0