Stemningsrapport fra Albania

Jeg kunne ikke gjøre annet enn å flire da vi landet på Korfu mandag kveld. Rundt meg satt nordmenn kledd i sommerkjoler, blomstrede shortser og singleter. Nordmenn som lengtet etter sol og varme da de bestilte turen til Albania. Fasiten da vi ankom flyplassen var imidlertid en ganske annen. Vi ble møtt med vind, striregn og til og med torden.

«Da har vi ankommet Bergen og Flesland,» tulla kapteinen. Som for øvrig brukte halve flyturen på å fortelle om hvor tungt flyet var, hvor mange meter over havet vi befant oss også videre.

Selv om sikkert 90 % av oss hadde sjekket værmeldingen og visste at det kom til å regne var det akkurat som at vi frem til da hadde nektet å ta innover oss at det kom til å være dårlig vær. For hallo, vi hadde jo bestilt chartertur! Det må i alle fall ha vært den fornektelsen som fikk grobunn i meg da jeg av en eller annen grunn ikke klarte å ta med meg regnjakka mi da vi dro fra Bjølsen på formiddagen.

Men underholdningen stoppet ikke der. Det kunne virke som at de ansatte på flyplassen heller ikke var forberedte på regn: på Korfu lufthavn var det kaos. Rundt oss småløp irriterte svensker mellom bagasjebånd og Apollo-verter. De hadde for faen ventet på bagasjen sin i en og en halv time, fikk vi vite.

Nå er vi på chartertur, tenkte jeg.

Også tok det vel omkring en time før vi fikk vår bagasje og.

Men det er jo det som er greia med charter. Når man sitter hjemme og bestiller, huker man av på «transport til hotellet» og tenker at det er deilig å bli kjørt fra flyplassen og helt frem til resepsjonen på hotellet.

Problemet er bare at man fort glemmer å tenke på at:

  • Man må vente til alle er ombord i bussen før man kan dra
  • Man kan risikere at bussen kjører til det hotellet man selv skal bo på helt til slutt (det skjer så å si alltid med meg)
  • Og at man må høre på/holde for ørene når vertene som skriker altfor høyt i en mikrofon i bussen som såvidt funker forteller om informasjonsmøter og utflukter

Her kan det også være verdt å nevne at båtturen fra Korfu til Saranda, som skulle ta 20 minutter, tok over en time. Og da vi var fremme i Saranda måtte vi vente på at enda en buss skulle fylles opp med nordmenn med ekstremt lavt blodsukker.

«Vi kunne faen meg reist til New York på denne tida!» var det en nordmann som påpekte.

Men vi kom frem. Og etter den litt knotete og regnfylte turen hit, har min største bekymring vært å huske å sole ryggen like mye som magen. Jan Axel og jeg har nemlig vært enige om at denne turen har ett eneste formål: vi skal slappe av og gjøre nøyaktig det vi har lyst til. Hele turen.

     

Og det er i grunn ganske enkelt å finne roen her. Kelnerne som står utenfor restaurantene forstår, i motsetning til for eksempel på Granca, hva et nei betyr. Sagt på en annen måte: hvis du svarer nei til å spise på restauranten deres, så spør de ikke en gang til. Det er veldig godt.

Man merker i det hele tatt at området ikke er blitt totalt «turistifisert» enda. Du kan for eksempel nesten bare betale kontant, og majoriteten av de som bor her kan ikke engelsk.

Av den grunn har vi også konkludert med at vi har lyst til å dra tilbake hit om kanskje ti år. For å se hvordan stedet har utviklet seg, liksom.

Dette bildet kaller jeg «vent litt, må bare fikse håret først».

Til slutt er jeg også nødt til å komme med en leseoppfordring. I går leste jeg ut Åsne Seierstads bok «En av oss» – en bok om 22. juli. Og jeg vil tørre å påstå at jeg ikke helt har forstått hva 22. juli innebar for ekstremt mange av oss før etter å ha lest ferdig denne boken. Når du blir kjent med menneskene som ble utsatt for Breiviks aksjon, deres drømmer, særegne kvaliteter og sårbarhet, så får tallet 77 en ny mening. Det var også sterkt å lese om hvordan norske myndigheter har behandlet både gjerningspersonen og de etterlatte etter tragedien. Boka kom ut for fire år siden, og jeg føler egentlig at jeg burde lest den for lenge siden. Men på mange måter er det kanskje greit at jeg leste den nå også. For å bli minnet på at jeg ikke må glemme. Terningskast 6 der altså.

Mens jeg fordøyer boka skal jeg imidlertid tilbake til det søte livet her i Albania: lange dager på stranda uten telefon, badings i Adriaterhavet og altfor mange bokser Cola Zero.

Adios og reiseklem fra Vildus <3

Sett deg gjerne opp på nyhetsbrevet mitt, slik at du kan få beskjed hver gang jeg skriver et nytt innlegg.

Du kan også følge meg på Instagram og Facebook.

Boken min kan du kjøpe her.

 

 

 

 

Kommenter under

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felter er merket med *

Abonner på nyhetsbrevet mitt

Hei :) Når jeg publiserer et nytt innlegg på bloggen kan jeg sende deg en e-post! Det er helt gratis å melde seg på, og e-posten din blir kun brukt til dette formålet.

0