«Jeg tenkte at mye av det yogalærerne sa om å ikke presse seg, om ikke gå utover sine egne grenser eller bry seg om hva de andre i klassen gjorde, bare var floskler og noe yogalærerne måtte si»

#sponsetinnlegg

I dag er det 2(!) dager til jeg reiser til Senegal, og selv om det er en klisjé å si det, så har jeg fortsatt ikke helt forstått at jeg snart sitter der nede sammen med de til nå ukjente deltakerne. Selv om jeg har nilest om høsting av ris og trommekurs på hjemmesiden til Tinting, så er jeg overbevist om at det meste som vil møte meg der nede vil fremstå som nytt og overraskende. Jeg tror denne reisen rett og slett blir en reise som utvider mitt perspektiv på ting.
Selv om mye ved reisen er nytt og spennende, så er det for rutinemennesket meg heldigvis noe ved turen som er mer forutsigbart: vi skal gjøre yoga to ganger om dagen.
I den anledning har jeg fått vår yogalærer på turen, Lisa Elstad, til å skrive noen ord om sin egen yogareise, og til å svare på fire misforståelser om yoga.
Når jeg snakker med de rundt meg om yoga er det nemlig noen antakelser om hva yoga er som går igjen:
Men er ikke yoga for spesielt interesserte?
Jeg er ikke myk nok til å drive med yoga.
Men yoga er vel ikke trening?
Her er Lisas svar på fire vanlige misforståelser om yoga: 

 

Misforståelse 1: Yoga er for spesielt interesserte 

Yoga er for alle uavhengig av kroppstype, alder, og tidligere erfaring. Jeg og de fleste yogalærere med litt erfaring, har jobbet med studenter som er alt fra 4 til 75 år, gravide, kvinner og menn, barn, tenåringer, seniorer, studenter, såkalt «overvektige», mennesker med skader og ulike vondter slik som fibromyalgi, ME, ulike smertetilstander, men også godt trente folk, turnere, løpere, MMA osv. En god yogalærer skal klare å tilpasse yogaen til den enkelte eller henvise til andre lærere som kan. Om du får en ubehagelig yogaopplevelse – ikke skyld på deg selv, oppsøk et annet sted som passer din stil, din personlighet og din situasjon!

Misforståelse 2: Jeg er ikke myk nok til å gjøre yoga

Det er ikke viktig å være myk i yoga. En yogasutra (gammelt utsagn/råd som sier noe om hvordan og hvorfor man skal praktisere yoga) sier at yogaer å forene motsetninger, feks. forene det man ikke er (myk), med det man er (sterk). I yoga forsøker vi hele tiden å nærme oss mest mulig balanse, også muskulært i kroppen. Det er ikke egentlig et ideal å være supermyk i yoga (selv om det ser bra ut på instagrambilder). Er man for fleksibel er dette faktisk oftere assosiert med f.eks. ryggplager, enn å være såkalt «stiv». Om man er fleksibel er målsetningen ofte å jobbe mot stabilitet – faktisk å bli mindre «myk». De fleste som ikke er så «myke» vil ofte merke at de gradvist og subtilt blir mer fleksibelt, uten å måtte presse seg selv noe særlig til det – det kommer ofte av seg selv etterhvert som man gjør yoga jevnlig.

Misforståelse 3: Yoga er ikke god nok trening 

Det spørs selvfølgelig hva slags trening man ønsker. De fleste opplelver dynamiske treningsformer slik som ashtanga yoga, DYP Yoga Iyengar yoga på høyt nivå og Bikram yoga som svært tøffe treningsformer. Personlig trener jeg kun yoga, men er i like god form som når jeg løp, trente capoeira og styrke jevnlig. Men selvfølgelig: Ønsker du å bli god i sprint eller langdistanseløping, må man trene nettopp det, og heller la yoga være en form for komplementær trening.

Misforståelse 4: Jeg klarer ikke å puste sånn som man skal gjøre på yoga 

Om man blir bekymret for pustingen, så skal du bare puste vanlig og ikke høre så mye på hva læreren sier om pust. Gradvis,  etterhvert som man gjør yoga jevnlig, vil dette med pusten komme av seg selv, og man trenger ikke å bekymre seg for at man får mindre ut av yoga fordi man puster feil. Gi kroppen og hjernen din tid til å lære seg i sitt eget tempo, også vil dette med pusten komme til å gå helt fint.

Ble du litt mer interessert i yoga nå? Isåfall anbefaler jeg deg å lese mer om Lisas yogareise nedenfor. Hennes beskrivelse av sin reise viser nemlig at interessen for yoga gjerne vokser seg større og større. Akkurat som hennes historie viser, så er min erfaring at det er svært få som finner ut at de vil bli yogalærere den første gangen de praktiserer. Fascinasjonen for yoga kommer gjerne gradvis. 
Lisa om sin yogareise:

Som mange andre begynte jeg med yoga på treningsstudie. Jeg ønsket først og fremst å kombinere det med andre former for trening, og tenkte da særlig på å bruke yoga som utstrekning. Jeg var ikke spesielt interessert i verken meditasjon eller avslapningsbiten i yoga. Jeg husker også at jeg tenkte at mye av det yogalærerne sa om å ikke presse seg, ikke gå utover sine egne grenser eller bry seg om hva de andre i klassen gjorde, bare var floskler og noe de måtte si for å være «yogete».

På et tidspunkt hadde jeg en kjæreste som var yogalærer i ashtanga(en svært fysisk form for yoga). Han var også buddhist, og han lærte meg enkel yoga samt tenkemåten innen filosofien. Etter det oppsøkte jeg mer dyptgående ashtanga-yogakurs, og jeg begynte gradvis å kunne nok til å etablere min egen enkle yogapraksis.

Med tiden oppdaget jeg hvor mye mer yoga hadde å by på, sett bortsett fra det å være en trend man leste om i damebladene. Jeg oppdaget hvilken ro og glede jeg kunne føle etter gode læreres timer, uten at jeg helt forstod hva denne aktivitetsformen gjorde som var annerledes enn andre treningsformer.

Vinteren 2008 gikk jeg bort til en av mine favoritt-yogalærere på Studentsamkipnaden i Oslos (SiO) treningstudio, Elen Thoresen for å spørre hva som skulle til for å bli yogalærer. Jeg tenkte at det kunne være en fin deltidsjobb å ha ved siden av studiene. Elen sa at hun hadde lagt merke til meg, og at de trengte vikarer. Kort tid etter begynte jeg å holde egne yogatimer.

Sommeren 2010 tok jeg min første yogalærerutdannelse, som var en ekte øyeåpner. Jeg opplevde å måtte lære yoga helt på nytt: ikke bare teknisk, men også helt hvordan jeg forstod yoga i filosofisk forstand. Jeg fikk innføring i de klassiske yogasutraene av Patanjali og hvordan jeg kunne bruke, ikke bare disse tekstene, men de fysiske erfaringene på eget liv. Jeg lærte om vrttiene (bølgene i sinnet som vi tolker/forstår virkeligheten ved og gjennom), og om hvordan jeg kunne oppdage disse, og forsøke å transcendere dem, gjennom bevissthet, yoga og meditasjon.

Siden den gang har jeg tatt flere yogalærerutdannelser, har jobbet med ulike former for yoga (treningsstudio, kontoryoga, restorativ yoga, senioryoga, barneyoga, gravideyoga, yogareiser) både deltid og heltid.Jeg bruker nå yoga dels som selvregulerende(for å forebygge irritasjon, fortvilelse, muskelsmerter), dels som en livsanskuelse der jeg ser på hele min tilværelse i et generasjonsperspektiv. Jeg ser på meg selv som et tannhjul i en uoversiktelig historisk maskin, men det finnes visse prinsipper jeg kan følge for å påvirke det hele, hvor enn lite mitt liv kan synes. Jeg lever etter dette hver eneste dag, og det har påvirket mitt liv enormt.

Jeg håper at elevene mine, via klassene mine, eller andre læreres klasser, vil få ta del i samme unike opplevelser som jeg opplever at jeg har hatt gjennom yoga.
Ble du litt mer inspirert til å prøve yoga nå?
Det var i alle fall målet mitt med dette innlegget. Selv om det er blitt en klisjé å si det, så mener jeg bestemt at det å praktisere yoga jevnlig gjør en til et bedre menneske. Derfor anbefaler jeg alle å få inn litt yoga i hverdagen i løpet av 2018!
Nå må jeg løpe for å pakke…. Hvor ble det av den tiden da jeg brukte to uker på å pakke til en reise?!
Reiseklem fra Vilde

Sett deg gjerne opp på nyhetsbrevet mitt, slik at du kan få beskjed hver gang jeg skriver et nytt innlegg.

Du kan også følge meg på Instagram og Facebook.

Boken min kan du kjøpe her.

 

 

Kommenter under

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felter er merket med *

Abonner på nyhetsbrevet mitt

Hei :) Når jeg publiserer et nytt innlegg på bloggen kan jeg sende deg en e-post! Det er helt gratis å melde seg på, og e-posten din blir kun brukt til dette formålet.

0