Vildus i paradis part 1

Den siste måneden har jeg jobbet med å bytte bloggplattform, ettersom jeg ikke var hundre prosent fornøyd med blogg.no. Mer riktig er det kanskje å si at Erlend fra Bloggdesign.no har gjort det – og jeg er kjempefornøyd!

Uansett passer det perfekt å lansere den nye siden nå, ettersom Jan Axel og jeg befinner oss på Bali. Målet mitt er nemlig å skrive noen reiseinnlegg herfra, siden det tross alt er andre gangen jeg har føttene mine plassert utenfor Europa.

Vi har bare rukket å være her et døgn, men jeg elsker det. Først og fremst for at tempoet her er et helt annet enn i Norge. For det første spilles det rolig, nærmest meditativ musikk omtrent over alt. Og under dagens frokost, var det ikke en, men to menn som ene og alene var på jobb for å lage eggerøre med hva vi måtte ønske. Da vi skulle spise lunsj tidligere i dag fikk vi nesten ikke lov til å åpne døra inn til lokalet selv – alle dører skulle bli åpnet for oss av en mann som jobbet som døråpner. Sist men ikke minst tar de ansatte seg tid til å smile til oss på en måte som gjør at man føler seg sett. Ikke en gang, men hver gang blikkene våre møtes. Effektivt? Nei. Koselig? JA!

Dagens lunsj!

Glemte jeg forresten å si at vi fikk 90 minutters massasje for 180 kroner i går, etter å ha vært på reise i nesten et døgn? «Det er helt Gale-Mathias,» som pappa ville sagt.

Det er også verdt å nevne at vi har blitt førstegangsmillionærer her nede. (10 000 rupi=6 kroner hehe)

Annen nyttig visdom fra en tidligere Granca-farer:

  • Vi landet i Dubai, og det må ha vært en av de største flyplassene jeg har sett. I tillegg hadde de veldig gode chicken fries med jalapenos på Burger King der.
  • Både på flyplassen i Dubai og på flyplassen i Bali hadde de pengedunker hvor turister kan legge igjen penger de har til overs til et veldedig formål. Hvorfor har vi ikke sånne i Norge? Jeg har i alle fall et par euro liggende som bare dukker opp når jeg en sjelden gang rydder i roteskuffen.

 

  • Det er så å si umulig å komme seg over veien her nede. Kanskje de tar balineserne ut energinivået sitt i trafikken, ettersom alt går så rolig for seg ellers? Det virker i alle fall ikke som de er redde for å få et liv på samvittigheten. Det eneste som funker er faktisk bare å se skikkelig bestemt ut, gå rett ut i veien og håpe på det beste.

Crazyfrog i vannet 😉

De ansatte på lunsjrestauranten spurte hva vi gjorde på Bali. «We are on a holiday,» svarte jeg. De misforstod, og kom med kake mens de sang «Marry You» med Bruno Mars. «Happy Honeymoon!» sa de. Jaja, kaka var digg i alle fall 🙂

OUR HOTEL

Vi høres!

Baliklem fra Vilde

Kommenter under

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felter er merket med *

Abonner på nyhetsbrevet mitt

Hei :) Når jeg publiserer et nytt innlegg på bloggen kan jeg sende deg en e-post! Det er helt gratis å melde seg på, og e-posten din blir kun brukt til dette formålet.

0